EXHIBITION, client: NASJONALBIBLIOTEKET, title: BB2010 published: 2010

Kultur- og kirkedepartementet ga Nasjonalbiblioteket ansvaret for den nasjonale markeringen av hundre- årsdagen for Bjørnstjerne Bjørnsons død. Ifølge mandatet skulle markeringen planlegges og    gjennom- føres i samarbeid med andre institusjoner som er relevante i forhold til Bjørnsons liv og virke.

Feire Bjørnson?
I forkant av markeringsåret ble det reist debatt om hvorvidt Bjørnson fortjente et offisielt markeringsår. Nasjonalbiblioteket valgte å benytte markeringsåret til nettopp å utforske noen av de aspektene som ble reist i den debatten. Hvilken betydning har Bjørnson for vår tid? Leses han i dag? Kan det trekkes paralleller fra Bjørnsons kamp for undertrykte minoriteter til aktuelle situasjoner i dag?

Det visuelle uttrykket for «Bjørnson for vår tid» ble utviklet av designbyrået Motorfinger. De sentrale elementene i profilen var logoen for «Bjørnson for vår tid» og utstillingsdesignet til «Bautaen Bjørnson». Dette visuelle uttrykket kombinerte det personlige og det historiske (signaturen og portrettet) med det moderne og revitaliserende (ny-punkestetikk, vårgrønt), og ble en kraftig, synlig og gjennomgående visuell profil.

Utstillingsdesignet for «Bautaen Bjørnson» bidro også sterkt til å forankre den visuelle profilen i befolkning generelt. I tillegg til omfattende annonsering og medieoppmerksomhet knyttet til åpningen 24. april, ble det laget en versjon av utstillingen bestående av 10 temaplakater og en digital del som ble vist ved 167 folkebibliotek fordelt over hele landet.

Bjørnstjerne Bjørnsons tekster blir i mindre grad enn for eksempel Henrik Ibsen og Knut Hamsun lest og fremført. Så hvorfor skal vi minnes Bjørnson? Er det noe ved hans liv og virke som er relevant i dag? Dette er utgangspunkt for Nasjon- albibliotekets utstillingskonsept som bygger på intervjuer med forskjellige personer som har et forhold til Bjørnson og hans verk. Intervjuobjektene peker på ni ulike roller eller sider ved Bjørnson – dikterhøvding, forteller, lyriker, språkreformator, dramatiker, samfunnskritiker, kvinnesaksforkjemper, nasjons- bygger og politiker. Henning Mankell påpeker hvor viktig det er at intellektuelle tar ansvar for de svake, Jonas Gahr Støre er inspirert av Bjørnsons innsats for fred, og ungdomsskoleelever med forskjellig minoritetsbakgrunn gjenkjenner temaer i Bjørnsons tekster i sin egen hverdag, for eksempel arrangert ekteskap, slik det tematiseres i novellen «Synnøve Solbakken». Mange av de temaene og problemstillingene som ble belyst i utstillingen førte til videre diskusjon i media og i andre sam- menhenger i Bjørnson-året.

Utstillingen besto av originale gjenstander fra egen samling samt en digital del som også er tilgjengelig fra bjørnstjerne.no.

Utstillingen ble åpnet av H.M. Kong Harald 24. april og ble vist i Nasjonalbibliotekets utstillingslokale fram til 2. oktober 2010.